|
BUDSJETTER m. m., FORLIKSVESEN, TINGHOLD m. v. Som allerede foran omtalt blei adskillelsen hvad kommunens finanser angikk gjennemført fra begynnelsen av 1858. Budsjettene blei fra da og noen aar fremover felles for Balsfjord og Malangen - dog saaledes, at utligning til kirkekassen foretokes serskilt for hvert sogn. Fordelingen av utgifter som utlignedes eller utrededes felles for begge sogn skjedde efter det forholdstal som har vært gjeldende ogsaa efter at de to sogn blei helt selvstendige kommuner, nemlig 3/5 paa Balsfjord og 2/5 paa Malangen. Det første møte i kommunestyret, hvori der førtes forhandlingsbok for Balsfjord-Malangen, holdtes paa Bentsjord 29. oktober 1857. Det der opstillede budsjett for 1858 gikk ut paa utligning til fattigutgifter 500 spd. Skolekassens utgifter skulde utlignes paa matrikulen med 1 spd. pr. skylddaler. Til kirkekassen opførtes som utgift paa matrikulen 20 skilling pr. skylddaler. Presteskyss og nattehold opførtes med 120 spd. - felles for begge sogn som den øvrige utligning. Balsfjords kirke stod i 1859 i gjeld til kommunekassen for 350 spd. som besluttedes utlignet med en halvdel paa matrikulen og en halvdel paa formue og næring. Utligningen paa formue og næring skulde foretas av Balsfjords formenn og representanter i forening med Martin Hemmingsen Storbugt, Jon Olsen Ørnes og Morten Andersen Malangseidet. Lensmann Berge anmodedes om aa bestyre forretningen. Man kan gjøre sig ett lite begrep om den gjennemførte økonomi som anvendtes i det kommunale, naar her nevnes, at da der fra to menn paa Tennes forelaa søknad om lønn for ringning i kirken - paatok Hans Lokkert Nilsen, Moen sig aa utføre ringningen for 1 sp. aarlig. Presteskyssen kostet dengang: Over eidet fra Tennes til Nordfjord eller Sjaavikør ½ sp. pr. tur og fra Nordfjord til Martinhals 1 sp. 2 ort pr. tur og lignende tilbake. For 1860 steg fattigbudsjettet til 600 spd, skulde utlignes paa formue og næring. Skolekassens utgifter skulde utlignes med 1 ort 12 sk. pr. skylddaler. Skolebudsjettet for 1861 - som var det første aar at ny skolelov var traatt i kraft - hadde saadan opstilling: Mens til den tid alle skolens utgifter var utlignet paa matrikulen blei der ved budsjettet for 1863 gjort den forandring at utligningen 350 spd. skulde foregaa med en halvdel paa matrikulen og en halvdel paa "individerne". Tendensen til økning av budsjettene holdt sig jevnt fremover aarene. For 1868 var saaledes skolekassens utgift opført med 712 spd. og fattigvesenet med 720 spd. - fremdeles for begge sogn. Den egentlige kommunekasses utgift var samtidig satt til 230 spd. For 1870 var budsjettet: Mens hittil de to sogns kommunale anliggender var behandlet og varetatt unner ett, besluttedes der i representantmøte 7. juni 1869 aa andra til amtet om at hvert av sognene skulde bli eget herred med eget formannskap og ordfører, eget fattig- og skolevesen. Denne adskillelse var i det vesentligste gjennemført i 1871, saaledes at budsjett for Balsfjord for 1872 blei opført som det første selvstendige. Dette budsjett utviste: Til kommunekassen 224 sp. aa utligne paa matrikulen Til fattigvesenet 207 sp. aa utligne paa formue og næring Hvorledes budsjettene videre utviklet sig vil ses av følgende oversigt for hvert femte aar. 1876 Fra den tid steg budsjettene med svimlende hurtighet. Aarsaken laa i den ved verdenskrigen (1914-1918) opstaadde dyrtid ved hvilken alle utgifter, lønninger og annet vokst til det flerdobbelte av det normale. Til illustrasjon av forholdet hitsettes hvert aars budsjett.
Det bemerkes at unner skolevesenet er kun opført de innen kommunen utlignede beløp, idet bidrag av staten ikke er medregnet. Tallene angir saaledes ikke skoleutgiftene i deres helhet. At ogsaa kommunens gjeldsbyrde i aarenes løp er blet større fremgaar av de beløp som har vært budsjettert til renter og avdrag paa laan. Allerede fra den første tid at kommunen skulde begynne aa staa paa egne bein opstod spørsmaal om laan - saaledes til opførelse av kirken. Gjeldsstiftelse skjedde dog visstnok alltid med megen forsiktighet, hvilket jo ogsaa kan forklares derav, at kravene til utgifter for kommunen var saa ganske forsvindende imot de beløp som der nu maa handles om. ennu saa langt frem i tiden som i 1876 var avdrag og renter budsjettert kun med 125 sp. og aaret efter med 210 sp. Stigningen var ubetydelig inntil laanet til opførelse av lægeboligen medførte økning, saaledes at der for 1883 opførtes som avdrag og renter kr. 1725. Den næste stigning var i 1894 til kr. 2375 og aarene derefter kr 2875**). Fra 1902 til 1913-14 var denne budsjettpost kontant kr. 3000. Steg saa til 3500 og i 1917-18 til kr. 5000, for 1919-20 til kr 10000 og for 1920-21 til kr 12000***). Samtidig med den voksende gjeld har dog ogsaa verdien av kommunens faste eiendommer (skolehuser, lærerjorder med bebyggelse, kommunelokale, kirken) tiltatt betydelig. Mens Balsfjord og Malangen hadde felles kommunestyre bestod dette av 16 medlemmer. Efter fraskillelsen var antallet for Balsfjord 12 inntil 1897, da det øktes til 16. Fra 1899 har antallet vært 20. Saalenge kommunen ikke eiet eget lokale til sine møter, holdtes disse dels paa Tennes, dels paa Storsteinnes inntil der i 1895 blei ordnet med fast leiet lokale paa Tennes for alle kommunale møter. Denne ordning vedvarte til 1906, da der besluttedes til kommunelokale aa innkjøpe en paa Nordkjosbotn staaende stuebygning som blei flyttet til og opsat paa klokkergaardens grunn. Dette lokale benyttedes til 1918, da den nye kommunebygning paa kommunens innkjøpte tomt Bakkehaug tokes ibruk. Denne inneholder foruten møtesal, kontor og familiebekvemmelighet for herredskassereren samt 2 klasseværelser for skolen og 1 lærerværelse. Det gamle kommunelokale solgtes med grunnen til sparebanken. Skjønt, som allerede omtalt, den økonomiske utskillelse fra Tromsø prestegjeld (Tromssund) foregikk i 1858, tok det dog adskillig tid før Balsfjord fikk alle institusjoner og anliggender serskilt. Forlikskommisionen var saaledes felles inntil 1866, og derefter i noen aar felles for Balsfjord og Malangen. Herredstyret androg i 1869 om serskilt forlikskommision for hvert av sognene, hvilket ogsaa ikke lenge efter kom istand****). Tingene holdtes i en lang aarrekke i Tromsø, idet tinglaget var felles med Tromssund, I 1868 var for første gang behandlet spørsmaal om ting i Balsfjord. Paa forespørsel fra fogden uttalte kommunestyret sig for ting paa Storsteinnes, men ansaa det ikke ønskelig at Balsfjord og Malangen blei eget tinglag. I 1875 androg herredsstyret om ting i Balsfjord, hvilket kort efter blei fast ordning ogsaa med eget tinglag for prestegjellet. Siden loven om overformyndere i 1899 sattes ikraft for Tromsø amt var overformynderiet felles for Balsfjord og Malangen til 1918, da deling fant sted, saa hvert herred har sitt serskilte overformynderi. Som overformyndere har følgende fungert: Fra 1899 til 1902 distriktslæge Selmer sammen med handelsmann P. Kjeldseth, Mestervik, fra 1903 fremdeles Kjeldseth til 1909 sammen med Peter A. Larsen, som siden uavbrudt har fungert - fra 1909 til 1917 sammen med lærer K. Hole - og efter adskillelsen fra Malangen sammen med kjøpmann Alfred Hanssen. -------------- *) Kirkekassens budsjet er av forskjellige aarsaker ikke tatt med for de efterfølgende aar. **) Laanebyrdens forøkelse var i det vesentlige foraarsaket ved kommunens betydelige uttellinger av bidragene til de flere og større veianlegg som omkring den tid utførtes, idet disse utgifter ikke i sin helhet utlignedes ved hvert aars budsjett. ***) Disse store beløp hitrører for en vesentlig del fra, at de pengemidler som "provianteringsraadet" har hatt som driftsmidler og som gjennem dettes forvaltning i betydelig utstrekkning er gaat tapt, er anskaffet som laan ved kommunens mellemkomst og maa dekkes av denne. ****) I 1844 opstod der uenighed mellem formandskapet og justisdepartementet om lovligheten av at en forlikskommissær var valgt utenfor kommissionsdistriktet. Formannskapet hevdet i skarpe og næsten opsettsige ardelag, at det maatte anses lovlig. Departementet maatte tilslut gi efter paa sitt standpunkt. |