I førstningen av det kommunale styresetts tid var ligningsvesenet en ganske enkel ting - kun lite aa sammenligne med et aparat som nu for tiden utkreves for skatteligningens skyld. Som det av en anførsel att annet sted i boken vil ses, bestod i 1843 ligningskommissionen av formenn og representanter samt fattigforstanderne. Sitt hverv utførte disse med saadan raskhet, at ligningen for hele prestegjellet var fullført i løpet av 2 dager. Noen egentlig fast ordning med ligningen kan der neppe ha vært. I flere tilfeller opnevntes saaledes av kommunestyret serskilte menn til aa foreta spesielle utligninger. Det kan saaledes bl. a. nevnes, at da der i 1852 skulde til opførelse av Malangens kirke utlignes paa næringen 300 spd. (800 spd. skulde laanes) utførtes denne utligning av formenn og representanter samt Hans Peder Johannesen, Mjelle, Ole Christian Jonsen, Mjelle, Peder Christian, Kjeianes og Ingebrigt Haakensen, Kirkevik.

     De mest utførlige regler for ligningen i den eldre tid besluttedes av kommunestyret i 1845 og lød: "Ligningen foretages af en Commision som skal bestaa av Formændene, Representanterne og Fattigforstanderne. Denne Hoved-Commission deler sig i 12 - tolv - Afdelinger eller Roder som svarer til Sognets Inddeling i Fattig-Roder. Hver Rode skal bestaa af de Ligningsmænd som have deres Bopæl i Roden og af den som førøvrig maatte være bekjendte med deres Omstændigheder som skulle lignes. Hver enkelt Ligningsforretning underskrives af dem som have været Ligningsmænd. Naar de enkelte Roder eller Afdelinger ere lignede skal Hoved-Commissionen sammentræde og de særskilte Ligningsforretninger oplæses. Forinden Oplæsningen foregaar opfordres Enhver til at gjøre Indsigelser imod en Ligning hvormed han er misfornøiet. De Indsigelser som fremsættes afgjøres først ved Stemmegivning paa sædvanlig Maade. Den Ligning som saaledes udtrykkelig eller stiltiende besluttes er derfor ogsaa Hoved-Commissionens Ligning De forskjellige Ligninger sammenheftes derpaa til en Sag".

     Like fra denne tid og i aarrekker fremover foregikk ligningen vesentlig uten anvendelse av innviklede beregninger for hver skatyder, slik som det nu maa gjøres. Ligningsmennenes personlige skjønn avgjorde for en stor del størrelsen av den skatt der for hver skattyder ansaaes passende efter den økonomiske bæreevne. Skatteloven av 1882 gjorde helt enne paa dette temmelig uvilkaarlige system - om enn ogsaa den nye ligningsmaate kan synes aa ha sine skavanker*).

     Efter nevnte lovs ikrafttreden har Balsfjord vært delt i 18 ligningskretser. Unektelig noe annerledes enn da hele det oprinnelige Tromsø prestegjell var delt i 12 roder.

     I forbinnelse med denne korte omtale av ligningsvesenet hitsettes til belysning av utviklingen følgende oversikt over formue og inntekt after skatteligningene.

     Til denne oversikt maa dog tilføies, at den sterke stigning i de senere aar av saavel formuen som inntekten ikke maa opfattes som om velstannen saa hurtig har tiltatt eller inntektsdorhollene vært saa serskilt gunstige. De langt høiere formuesansettelser har for en ikke uvesentlig del sin grunn i en temmelig abnorm verdistigning saavel paa faste eiendommer som kreaturbesettninger og bruksgjenstander av alle slags til drift paa land og sjø. De overordnede skattemyndigheters stedse strengere paalegg til ligningsnevndene m. h. t. inntektsansettelsene har i adskillig mon medvirket til at inntekten stadig er gaat saa betydelig op.

      Dette illustreres kanskje besst ved aa sammenlikne satsene for fe i to forskjellige aar. I 1876 skulde ei ku 2 aar eller erover settes i 10 sp, formue og 8 sp. i næring, sau eller gjeit 1 ½ sp. formue og 72 sk. i inntekt. Hest over 1 aar 20 sp. formue. Markokse og derover 10 sp. formue. I 1923 var de tilsvarende satser: Hester voksne fra kr. 150.00 til kr. 1000.00 i formue, voksne kjyr kr. 200.00, gjeit kr. 20.00, sau kr. 40.00 i formue. Inntekt av gjeit kr. 40.00, av sau kr. 6.00. Inntekten av melkekjyr beregnedes efter antaken melkeydelse fra 1000 til 2000 liter og beregnet forskjellig melkepris efter avsettnings- og andre forhold fra 18 øre til 25 øre literen. Ei melkeku kunde saaledes komme op i en inntekt av kr. 500.00. Da der desuten i den senere tid beregnes inntekt saavel av solgt slagt som av slagt anvendt i husholdningen, ligger i dette forhold en vesentlig forklaringsgrunn til de høiere inntekter som skatteligningen opviser.

--------------------

*)     Det maa nokk nærmest betegnes som en følge av disse strengere regler for skatteligningen, at de 6 største av herredets skattydere protesterte mot lovligheten av ligningen for 1892 og paaanket den tilø overretten. Denne ga disse skattydere medhold og kommunen maatte som den tapende part finne sig i aa gaa glip av den skatt de var ilagt. Næsten slag i slag med denne lite lystelige affære unnerkjennte Riksskattekommisionen ligningen for 1894. Følgen derav blei betydelige pengevanskeligheter for ko0mmunen, idet der praktisk talt ingen innbetaling av skatt fant sted før den unnerkjennte ligning var omgjort av ligningskommisionen..