|
HERREDSVEIE. I en bygd av saa stor utstrekkning som Balsfjord og med flere avsidesliggende grender og tildels uveisomme strøk kunde selvsagt ikke de faa og langsomt fremskridende statsveianlegg tilfredsstille behovet for endog bare de allernødvendigste fremkomstveier. Der maatte skaffes bruer og veier ved bidrag av herred og amt og gjerne med gratis arbeidsydelse av de nærmestboende, for hvem det var av særlig interesse aa faa ferdselsforholdene forbedret. Det første arbeid av denne art var bru over Sagelven. Til saadan forelaa der i 1881 forslag om bevilgning av kr. 80.00. Der blei kun bevilget kr. 40.00, mens et lignende beløp skulde søkes av amtskassen, hvilket ogsaa bevilgedes. Det næste spørsmaal angaaende herredsvei blei av skolestyret forebragt for herredsstyret i 1889, idet der gjordes forestilling om de vanskeligheter for skolesøkningen, som det uveisomme stykke mellem Sandøren og Hamran forvoldte. Der bevilgedes da inntil kr. 150.00 til utbedringer, idet først stedet skulde faas unnersøkt. Senere besluttedes dog at der ingen oparbeidelse skulde foretas. Opsitterne i strøket Storstennes-Sagelv-Sørkjos hadde omkring 1894 begynt oparbeidelse av vei paa denne strekkning. I 1895 blei der gjennem herredsstyret søkt om kr. 600.00 som bidrag av amtsveikassen til dette arbeid og til bru over Kjoselven. Denne bevilgning blei gitt av amtstinget samme aar, og i 1896 vedtok herredsstyret den i den anledning forlangte garanti for vedlikehold av vei og bru. Kjoselvbrua kom dog ikke til utførelse, vesentlig fordi statsveianlegget om Sørkjos var unner opseiling. Da statsveien noen aar senere blei anlagt blei saavel det før oparbeidede veistykke som brua over Sagelven rasert. Av hensyn til aa lette adkomsten til kirkegaarden paa Lodbugt androg i 1896 opsitterne ved Sagelvvatn, Sagelv og Sørkjos om hjelp til opførelse av bru over Tømmerelven. Andragendet avsloes dog, da der ingen plan forelaa. Disse og mange andre sandsynlige veikrav av samme art gjorde, at herredsstyret i 1896 besluttet at der til støtte for den kommunale veibygging skulde dannes ett saakaldt herredsveifond ved avsetting av ett visst beløp aarlig. Paa budsjettet for 1897 blei opført kr. 200.00, og lignende avsettning gjordes de følgende aar, men ophørte fra 1904. Herredsveifondets eksistens blei der i tidens løp ikke noe av. Imidlertid blei dog de avsatte midler for det vesentligste anvendt til bidrag som forutsatt. Saaledes bevilgedes i 1898 kr. 300.00 til bru over Malangseidelven paa betingelse at lignende bevilgning erholdtes av amtsveikassen og at opsitterne ved arbeid eller paa annen maate skjøt til det derefter manglende. Bevilgningen av amtet opnaaddes. Til vei mellem Sandøyra og Hamran bevilgedes i 1899 av herredsveifondet kr. 200.00 unner forutsettning av bidrag av amtsveikassen samt forøvrig naturalarbeid til anlegget som var kalkulert til kr. 3300.00. Dette anlegg blei dog kun for en mindre del utført dengang, skjønt der av herredsveifondet i 1902 bevilgedes paany kr. 200.00 som bidrag. I 1903 avsloes ytterligere bevilgning paa grunn av de betingelser amtstinget hadde satt for tilskud av amtsveikassen. Av denne blei til arbeidet utbetalt kr. 400.00. Til bruer over Potraselven og Lerelven (ved Kvitnes) bevilgedes i 1900 kr. 200.00 av herredsveifondet mot at opsitterne ved arbeid ydet det övrige. Begge disse bruer kom kort efter istand. I 1901 androges der om bidrag av amtsveikassen til bru over Sandöyrelven. Dette resulterte dog ikke til noen bevilgning - og i 1908 blei av opsitterne opfört en simpel trebru uten offentlig bidrag. Til bru over Lavangselven androges der i 1902 om bidrag av amtet. Den var kalkulert til 4000.00 og blei opført ved bevilgning av amtet og herredet. Var ferdig i 1913. I 1915 bevilget herredsstyret efter andragende fra opsitterne i Tamokdal kr. 100.00 til kjøp av matrialer over Postdalelven og en bru over Stordalelven. I 1903 reistes spørsmaal om opførelse av bru over Nordkjoselven ved Smørpund, idet herredsstyret henstillet til amtsingeniøren aa utarbeide overslag. Som tilskud til denne bru bevilgedes i 1918 av herredet kr. 150.00. Blandt de krav paa herredsveie som efterhaanden reistes var ogsaa gjentakne ganger fremme spørsmaal om vei fra Fiskeløsvatn om Peterborg til Storsteinnes, uten at dette dog har resultert i noe. Det paabegynte, men helt stansede arbeid med vei Sandøyra-Hamran var det bl. a. i 1912 paa tale aa faa satt igang igjen. Der kom dog ikke noe igang paa flere aar. I det hele saa det ut som herredsstyrets interesse for bygdeveisanlegg ikke var stor - inntil det ved beslutning i 1917 ga formannskapet i opdrag aa utarbeide en plan for utførelse av saadanne. En saadan plan blei i 1918 vedtatt efter formannskapets forslag, omfattende følgende anlegg og rekkefølge for utførelsen:
No. 1. Nyheim-Hamran . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ca 3 kilometer. |