|
LENSMENN. Som med det meste av andre emner, blir ogsaa optegnelsene angaaende lensmenn vesentlig av nyere dato. Det nuværende lennsmannsdistrikt Balsfjord og Malangen hadde lensmann felles med Tromsøsundet inntil 1872. Av lensmenn i denne tid kan nevnes Irgens omring 1818, dernæst Strømsted, som innehadde ombudet i en lang aarrekke, og derefter Berge fra 1852 til slutten av 60 aarene - og senere Hødal*). Spørsmaalet om ansettelse av egen lensmann ses første gang offentlig behandlet i kommunestyret 3. februar 1868, da følgende forestilling besluttedes vendt amtet: "Man skal tillade sig at henlede det høie Amts Opmeksomhed paa det for dette Herred mislige i at ikke Herredet har egen Lensmand. Det er navnlig Mangelen paa Politiopsyn, hvis skadelige Følger saa godt som til enhver Tid føles. Der begaaes ustraffet grove Tyverier, hvis Forøvere uden Tvivl i flere Tilfælde vilde opdages, naar Husundersøgelse kunde anstilles; der sølges stadigt paa flere Steder Brændevin, en Trafik som uden Tvivl vilde ophøre, naar Politi var i Arbeide og kunde ril beslaglægge den forbudne Vare. At føre tilstrækkelig Politiopsyn er selvfølgelig umuligt for nogen i Tromsø boende Funksjonær. Det er Formandskabet bekjendt, at Ombudet paatænkes delt efter den nuværende Lensmands Ombudstid; men man har tænkt sig Muligheden af, at nuværende Lensmand kunde faa Erstatning af offentlige Midler for at afgive Balsfjordens Præstegjeld fra Ombudet". Saken synes derefter aa ha ligget i kvile inntil der for kommunestyret 14. januar 1871 fra fogden var begjert erklering om der ønskedes egen lensmann samt eget tinglag. Den da avgivne erklering gikk ut paa, at saa ønskedes, men dog med tilføielse, at tinget fremdeles ønskes holdt i Tromsø. Endelig var saken i 1872 bragt ilaas, og i kommunestyrets møte foretokes innstilling til ansettelse av lensmann. G. Kolstad som derefter ansattes innstilledes som no. 1**). Noen udelt tilfredshet blei ikke følgen av denne innstilling og ansettelse. Bl. a. kom kom Kolstad i egenskap av kommunekasserer i ugreie og betydelig ansvar til kommunen. Avviklingen av dette ansvar medtok flere aar. Allerede i 1876 var forholdet saa slett, at der i representantmøte 10. juni blei gitt Kolstad en kort frist til aa ordne for sig. Saken vilde i motsatt fall bli innberettet til amtet. Det var heller ikke saa ubetydelig av penger det dreiet sig om. Ved opgør i august 1876, da hans tilbud om kausjon og terminvis betaling innen kort tid blei godtatt, skyldte han kommunen 334 spd. Imidlertid brast nokk denne overenskomst; for i representantmøte 26. mai 1877 fikk Kolstad paa andragende akkord som hos sine andre kreditorer med avslag 662/3 % av restgjelden 160 spd..***) Der var ogsaa andre forhold som gjorde Kolstads stilling som lensmann uholdbar, og det endte med at han i september 1878 tikk avskjed fra bestillingen. I denne konstituertes O. C. Olsen, som fungerte inntil S. G. S. Wennberg, som ansattes i 1879, overtok bestillingen i 1880. Han innehadde den til sin død høsten 1908, og efterfulgtes i stillingen av Hans Dahl, som døde vaaren 1921. Høsten samme aar overtok den nyansatte K. M. Føre - tidligere lensmann i Hillesøy - bestillingen efterat i mellemtiden denne var bestyret av Alfr. Hansvold som konstitueret.
---------------- *) Lensmann Hødal maatte innen faa aar fratre sin stilling paa grunn av misligheter i hans forretninger. **) Da ordføreren kirkesanger Nilsen var blant ansøkerne, lededes møtet av viceordføreren Las A. Beck. ***) Kolstads gjeld var enda i 1894 ikke helt ute av regnskapet. En rest paa kr. 107.08 skulde efter beslutning av herredsstyret søkes inndrevet retslig. |