De religiøse og kirkelige forhold synes i den gamle tid aa ha vært meget rolige og enkle. Sektvesen og derav opstaat uro blant befolkningen var ikke kjennt. Presten var i den tid som far og husbond over alle. De faa ting av offentlig art, som skulde skjøttes innen prestegjeldet - saasom skole- og fattigvesen, valforretninger m. m. - var tillagt presten som selvskreven til disse hverv. At denne embedsmann paa grunn herav ogsaa nød folkets tiltro som deres eneste aandelige veileder, fallt ganske av sig selv. Det var lite eller ingenplass for noe utenom.

     I aaret 1803 var Hans Nilsen Hauge paa sin reise i Nord-Norge ogsaa innom Balsfjord. Hans reise gjalt nokk vesentlig aa forkynne Guds ord - som vi vet at han gjorde ut fra ett mere folkelig og fritt synspunkt enn de fleste av datidens prester. I Sørkjosen bodde en gudbransdøl Gudbrand Olsen og hans kone Ingeborg. Hos disse, som troende kristne tok Hauge inn. Paa Ørnes holdt han opbyggelse. Antakelig var beboerne der i grennen da som senere vesentlig lapper. Da Hauge vel neppe kunde lappisk, maa det antaes, at hans tilhørere ikke har manglet tilstrekkelig kyndighet i norsk til aa forstaa ham. Det heter om Hauges reise, at han blant kvæner i Balsfjord vant noen inngang.

     Av den i boken ett annet sted anflørte uttalelse av formannskapet i 1840 vil man se, at dette - man tør vel ta det som ett uttrykk for befolkningens almindelige synsmaate - ikke hadde meget tilovers for lægmenns forkynnelse av Guds ord, og rimeligvis endda mindre for sekteriske bevegelser. Der gikk dog ikke mange aar før der saavel i Balsfjord som i Tromsø og ellers her nord opstod en religiøs vekkelse som i adskillig utstrekkning ogsaa ledet til at sektvesenet fikk innpas. Johan A. Bomstad var saavidt vites den første lægmann i bygden som omkring 1850 begynte aa holde opbyggelsesmøter og tale til folk om vækkelse og omvendelse. Uaktet han dengang omtrent ingen boklige kunnskaper hadde, var hans forkynnelse saa dragende, at der for aa høre ham strømmet folk ogsaa fra nabobygdene Lyngen, Ulfsfjord og Maalselv. Bevegelsen vakte nokk baade engstelse og motvilje has baade prest og biskop - en foreteelse som jo ikke er helt ukjennt ogsaa i nyere tid. Den skildring som sogneprest Bruun gir av disse forhold omkring 1860 aarene - inntatt et annet sted i boken - viser den ene parts anskuelse av tilstanden. Sikkert er det, at denne religiøse bevegelse med paafølgende talrike uttredelser av statskirken ikke sjelden voldte splittelse og likefrem uvenlige forhold mellem naboer og familier.

     Samtidig med disse begivenheter opholdt den bekjennte, av statskirken uttraadte prest Lammers sig ett aars tid i Tromsø, og uttredelserne som da foregikk var nokk for en del følge av hans virksomhet. Bomstad og hans tilhengere i Balsfjord sluttet sig dog ikke til Lammers. De første i Balsfjord som meldte sig ut av statskirken var foruten Johan Bomstad dennes bror Abraham samt Johan Adrian Johannesen. I 1856 dannet de uttraadte egen meniget i Balsfjord unner navnet "Den frie apostoliske kristelige menighet". Johan Bomstad var dens forstander inntil han i 1863 utvandret til Amerika. Johan Adrian Johannesen blei efter ham menighetens forstander. "Dissenterne", som denne menighets tilhengere populært alltid kalltes øvet i noen aar en livlig virksomhet. Imidlertid utvandret mange av de mest fremstaaende til Amerika og forstanderen flyttet ut av bygden. Fra den tid er efterhaanden menighetens tilværelse blet mindre merkbar. Den eksisterer dog fremdeles med Albert Bomsta som forstander.

     Med de saakallte "dissentere"s tilbakegang var dog ikke den religiøse - eller om man vil kirkelige - separasjon minket. Baptistene optok tidlig sin virksomhet i Balsfjord, og adskillige av "dissenterne" gikk over til dem. Den første som døptes herinne av baptistene var Mathis Pettersen (Halte-Mathis) paa Sletnes og hans kone Oline. Det var i eller omkring 1870. Antallet av de som sluttet sig til og blei døpt vokste ganske hurtig og i 1887 hadde de sitt foramlingshus paa Storsteinnes ferdig og innviet. Den egentlige organisasjon av selvstendig baptistmenighet skjedde dog først i 1901*).

     Ved folketellingen i 1865 var der i Balsfjord 154 dissentere. I 1875 var antallet 130, i 1890 367, i 1900 397 og samme antal i 1910, mens det i 1920 var sunket til 355. Det overveiende antal hører antakelig til baptistene.

     Aa uttale noe om den nuværende aandelige tilstand blant befolkningen, vil nærværende forfatter helt undlate. Det ytre kan ofte ikke gi det sanne billede av disse ting. Skulde tilstanden bedømmes efter det tilsynelatende, kunde vel karakteristikken i nutiden ikke bli synnerlig mer fordelaktig enn den sogneprest Bruun ga i sin tid.

     Følgende sogneprester har innehatt embedet:

     B. C. Støp, født 1816, teologisk kandidat 1843, ansatt 1857, flyttet til Røros 1861.

     I kaldsboken er anført at han baade som den første i embedet og fordi en sterk dissenterbevegelse ved den tid var paa sitt høieste hadde mange vanskeligheter aa kjempe med.

     D. N. L. Bruun, født 1831, kandidat 1857, bestyrte embedet som stiftskappellan fra juni til oktober 1861, da han utnevntes til sogneprest. Befordret mai 1870 til Nærø sognekald.

     O. S. Pedersen, født 1844, kandidat 1868, utnevnt 1871 - død 17/4 1872.

     J. F. O. Jespersen, født 1837 - stiftskappellan, bestyrte embedet i ledighet fra mai 1872 til januar 1873. Utnevntes senere til sogneprest i Drangedal.

     A. O. Daae, født 1843, kandidat 1869, utnevnt 1872. Befordret i 1878 til sogneprest i Rindal.

     H. B. Thomson, født 1848, kandidat 1874, utnevnt 1878. 1884 utnevnt til sognepr. i Hoff i Solør.

     N. S. Magelssen, født 1848, kandidat 1878, utnevnt 1885, fra 1893 prost i Tromsø Prosti. Prest til Gildeskaal 1897.

     G. O. Kløvstad, født 1862, kandidat 1890, utnevnt 1897. Sogneprest til Lødingen 1903.

     J. Thronsen, født 1869, kandidat 1895, utnevnt 1904, prost fra 1912. 1913 befordret til sognepr. i Alstahaug.

     A. B. Bastiansen, født 1883, kandidat 1910, utnevnt 1914. Sogneprest til Hvaler 1919.

     B. P. Dahl, født 1893, kandidat 1917, utnevnt 1919, overtok embedet 1920.

Kirkesangere har vært følgende:

     B. Christensen de første aar til 1858.

     J. R. Nilsen fra 1858 (?) til 1906.

     M. Kvien fra 1907 til 1921.

     Sig. Løkaas fra slutten av 1921.

-----------