beskrivelse over Tromsø amt inneholder om Balsfjord bl. a. følgende:

     Balsfjordens herred (1222,48 km.²) innbefatter Balsfjordens hovedsogn.

     Herredet utgjør en del av Balsfjordens lensmannsdistrikt og tinglag.

     Balsfjorden herred innbefatter landet på begge sider av den indre del av Balsfjorden og landet omkring Balsfjordens indre dele, Nordkjos, Sørkjosen opgaaende dalfører.

     Herredets utstrekkning i nord og syd er omtrent 56 km. og i øst og vest 45 km.

     Balsfjorden omgives av: Tromsøsundet, Malangen, Maalselven og Lyngen herreder.*) Herredets sydøstre hjørne naar ikke fullt op til den svenske grense i Torne Lappmark.

     Av herredets samlede areal 1222,4 km.² 34:

          Fastland . . . . . . . . . . . .1222,1 km.²

          31 øer i ferskvand . . . . . 0,3 ---

          4 øer i saltvand . . . . . . . 0,03 ---

     Herredet er i det hele sterkt kupert; de høiste fjelde naar op til 1200 m., men fjeldet er gjennemskaaret av eid, som flere steder gaar dypt ned; saaledes fører Laksvandsbugten paa nordsiden av fjorden ett kun 3 km. bredt ganske lavt eid over til Sørfjorden, Ulfsfjordens sydligste del, og ett annet eid fører fra Nordkjosen over til Storfjorden i Lyngen.

     Ved Balsfjorden og eiderne er herredet delt.

     Landet paa østsiden av Balsfjorden og nordenfor Balsfjordeidet er ett fjordlandskap med en bergfod, der gir plass for den forholdsvis tette bebygging. Denne del er gjennemskaaret av Laksvatneidet. I den nordlige del naar Svartnestind en høide av 1220 m.

     Paa grensen mot Lyngen ligger Ørnestind. Inderst i fjorden nordlig for Nordkjosen ligger Henrikstind, og nordlig for Balsfjordeidet Kilafjell.

     Balsfjordeidet gaar fra Balsfjordens Nordkjos først mot sydøst, derpaa mot nordost, som en temmelig vid, flat og fruktbar dal rundt om foten av Smørpundfjell og Kilafjell til Storfjorden i Lyngen. Det hører i sin vestlige del til de best befolkede egne i amtet.

     Skjønt eidet forener to viktige fjorde, har der hittil kun vært landevei fra Havnnes til Øvergaard, der ligger mitt paa eieet; i det siste aar er dog bevilget til en vei.**)

     Fra Øvergaard er Vidjik eller Sørfjelltind 1462 m. med vakker og vid utsikt lett aa bestige.

     Landet sydlig omkring Balsfjordens bund imellem Balsfjordeidet og vestover til Sagelvens dalføre har høie tinder og dype dale. Til Balsfjordeidet kommer ned ved Øvergaard, 72 km. over havet, i nordlig retning Tamokdalen, der fra mitten av Balsfjordeidet fører ever til Maalselven; det er en trang fjelldal, der kun paa steder levner plass til bebyggelse.***) Mitt i dalen er nogen rydningsplasser. Tamokdalen er bevokset med bjerkeskog og har tidligere i sin sydlige del ogsaa hatt ganske god furuskog, der dog nu er næsten ødelagt. God gressvekst finns overalt undtagen i den sydlige del, der er meget myrlendt.

     Sydlig for Sørfjelltind ligger Lemetfjell og Tamokfjell. Disse er en sammenhengende fjellrekke med store botner. Der er overmaate steile skraaninger; Tamokfjell er 1248 m. høit, og gressklætt inntil 950 m,; det har i denne høide ett næsten horisontalt plataa av ikke saa ringe utstrekkning, i hvis nordvestre del den høieste top hever sig 160 m. over plataaet.

     Herredets sydøstlige del har gjennom Vasdalen avløp til Maalselven. Sydlig for Vasdalen ligger Gallogaisa og Dopparvarre, en rundaktig, steil top, hvis sider, der ikke er gressklædde, men overalt bestaar av ur, er vanskelig aa bestige.

     Melkefjell ligger lenger vestlig; det er gressklætt isolert og bekjennt ved den mengde stenskred, det stadig sender ned i sneløsningen og efter længre tids regnvær.

     Vestlig for Nordkjoselven ligger Sarrevarre, Vuoksavarre og Stallovarre og længer vest paa grensen av Maalselven herred Rismaalsfjell; disse fjelde er utilgjengelige, adskilte ved mindre dype skar og gressklædde nesten til toppen. Høi, vild og sønderrevet er Russetind, der kan bestiges fra Russenes. Ved Markenesdalen vestlig for de nevnte fjell skilles den fra den kegleformige, utilgjengelige Høltind 940 m.. Svendborgtind 1190 m. har utilgjengelige sider til alle kanter undtaken mot sydøst, hvor den sænker sig terasseforming mot Fjellfrøskvatn.

     Her er en uavbrutt rekke av mektige alper, der njoe nær beholder sin høide og karakter like til grensen. En isbræ henger ned mellem Russetind og Markenesfjell. Utsikten fra toppen av Russetind er glimrende.

     Gaarden Svendborg ligger ved foten av Svendborgtind vakkert til med bjerkeskog rundt om med det fiskerike Fjellfrøskvatn nedenunner. Man har vid utsikt til mange fjelde, deriblant Maartindene, Alappen og andre av Maalselvens fjelde i syd, og i øst og nordøst til Hattavarre, Rismaalstind og Inderfjell. Svendborgtind og Hattavarre, hvorfra der er vakker utsikt, kan lett bestiges fra Svendborg.

     Mellem Sarrevarre og Hattavarre gaar der en fjelldal mot nord som fører til det innerste av Markenesdalen. Der er fremkommelig baade paa vestsiden og østsiden av lille Russetind; det østlige skar, Finnskaret, er en meget befærdet renvei.

     Den vilde Markenesdal hører til de vakreste fjelldale i amtet; den minner om Svartdalen og Uladalen i Jotunheimen. Paa østsiden ligger det steile og utilgjengelige Markenesfjell, lille Russetind og innenfor denne Isadaissa og paa vestsiden de før nevnte Høitind og Svendborgtind, imot sydvest Inderfjell, som synes aa stenge dalen. Dalbunden er jevn og flat. Svendborgdalen, der gaar mot sydvest, er en fortsettelse av Markenesdalen.

     Nordvestlig for Fjellfrøskvatn ligger Omasvarre 615 m., mellem Takvatn, Sagelvvatn, Balsfjord og Fjellfrøskvatn; det danner lavere aasland bevokset med bjerk inntil 440 m. høit. Dyrkbar jord fins vesentlig langs vatnene; men fra Takvatn og Fjellfrøskvatn sydover til Maalelven er landet en stor med myrer og vatn opfyllt slette, bevokset med bjerk og furu.Landet om Balsfjordens Sørkjos er for det meste opdyrket.

     Landet paa vestsiden av Balsfjorden er atter en strimmel land med avfall mot fjorden. Her ligger sydlig, Slettefjell; nordlig for Josefvatnets forsenkning ligger Tennesaas, derefter Natmaalstind (Maddavarre) paa grensen mot Malangen.

     Endelig naar Slettind 1148 m. paa grensen mot Malangen, Malangseidet fører over til Malangen.

     Sne og is fins paa følgende steder i Balsfjorden:

          Paa     Ørnestind           0,8 km.²

               Smalaktindene           0.2 "

               Snetindene            0,4 "

               Svartnestind           0,5 "

               Slettind               0,2 "

               Kvanfjell          0,3 "

               Gattelasvarre          0,3 "

               Lemetfjell          0,3 "

               Vasdalstind          0,4 "

               Tamokfjell          0,4 "

               Inderfjell          0,4 "

               Mantindene          0,1 "

          Samlet areal evig is og sne      4,3 km.²

     Geologi. Balsfjorden er ett skifferherred, paa mange steder er der kalksten. Ett lite felt av gabbro forekommer inderst i Balsfjorden, og derhos kommer der litt av Lyngens gabbro inn i herredet paa grensen mot Lyngen, Ogsaa sandavleiringer i terasser optrer, likesom her forekommer skjelsand.

     Strandlinjer. Paa sydsiden av Malangseidet ligger en strandlinje; den kan følges ett langt stykke fortløpende innover langs fjorden; den ligger i en høide av 25,4 m. og har en bredde av 12,5 m. Paa den nordre side av eidet trer linjen frem; der kan den følges uavbrutt inntil Middagsnes i en høide av 25 m. Ved Hestnes paa østre side av fjorden er en linje 25, 9 m. over havet. Ved Stornes utenfor Hestnes sees en terasse.

     Elve. Flere elver søker ned innerst i Balsfjorden. Storelven (Nordkjoselven) kommer fra Tamokvatn og gjennomströmmer Tamokdalen i nordlig retning. Først er den kun en liten bekk med ubetydelig fall, men efterat den har optatt flere fra Lemetfjell og Stallovarre kommende fjellelve, faar den større vandmasse og større strømhastighet, men den kan ennu vades. Ved Balsfjordeidet bøier den mot vest, optar flere bielve og løper nu bred, dyp og rolig ut i Balsfjordens Nordkjos. Ved sitt utløp har den dannet mange grunner og banker. Nedenfor Bomstad er den farbar for baater. Elven er rik paa ørret; ved dens utløp er der ogsaa endel laks.

     De Tamokfjeldenes gjel gjennemstrømmende elve er fjellelve med stri strøm og - utenfor flomtiden - med ubetydelig vandmasse.

     Mellem Lemetfjell og Sørfjelltind kommer ned den stride Postdalselv, som til sine tider kan være slem aa vade.

     Tamokelven dannes av flere fra Dopparvarre og Suttovarre kommende bekke, gaar som en stri fjellelv gjennem Vasdalen og optar paa veien en hel del betydelige bielve fra Vasdalstind og Melkefjell. Den gaar inn i Maalselvdalens herred, hvor den faller i Maalselven.

     Fjellfrøskelven kommer fra Fjellfrøskvatn og optar Langvaselven fra Takvatn. Denne elv er farbar i sin nedre del; længer op er den for grunn for baatfart. Den gaar inn i Maalselvdalens herred, hvor den er bielv til Maalselven. Takelven, der er bielv til Maalselven, har sine tilløp fra Balsfjordens herred.

     Svendborgelven gaar gjennem Markenesdalen og falder ut i Balsfjorden nær Markenes, efter aa ha optatt Hølelven, der atter optar Tverelven.

     Sagelven kommer fra Maartindene unner navn av Tømmerelv, gaar med stri strøm ut i Sagelvvatn, hvorfra den igjen løper med betydelig bredde, men med ringe dybde; straks før sitt utløp i Balsfjorden danner den et temmelig betydelig fossefall. Den ringe dybde og stride strøm gjør den iskikket til baatfart, den er av viktighet for fløtningen og er rik paa fisk. I den nederste del foraarsaker den ved skjæringer i ler- og sandbakkene ofte jordskred.

     Innsjøer. Tamokvatn avtar aarlig i størrelse og gaar over i myr; dybden er ingensteds større enn at man kan stake sig frem. Der er meget fisk, men den er liten.

     Takvatn, 175 m. over havet, er 17,1 km.² stort. For kommunikasjonen er det av betydning, dels for fløtning av tømmer, der skal gaa til Balsfjorden, dels som vintervei for den øvre del av Maalselvdalen. Som fiskevatn har ogsaa betydning for gaardene ved dets bredder, og for beborerne i Takelvdalen.

     Sagelvvatn, 83 m. o. h., 5 km.² stort, er viktig som kommunikasjonsvei for gaardene ved vatnet, der har sin meste ferdsel tilbaats paa vandet eller om vinteren paa isen. Som fiskevatn har det ringe verd; det benyttes til fløtning av tømmer og ved fra skogen øverst i Takelvdalen og av det tømmer, der kjøres eller fløtes over Takvatn og paa vinterføre bringes over eidet mellem vatnene. Takelvdalens beboere benytter den over vatnet førende vintervei for aa komme ned til Balsfjorden.

     Samlet areal av innsjøer 39,1 km².

     Farten paa dampskib inn gjennem Balsfjorden aapner utsikt til vakre fjell rundt omkring; især er den inderste del av fjorden fra Tennes til Storsteinnes enestaaende vakker. Fjorden ligner en fjellsjø. Overfor Tennes ligger Pigtind, en stolt pyramideformet gabbrotind. Imot syd sees Maartindene og i det fjerne Mauktindene og Alappen i Maalselvdalen, til høire den lavere Natmaalstind og endelig i øst fjellene omkring Markenesdalen. Længer inn faar man mot nord se de vilde Lakselvtinder og ett veldig is- og snedækket fjell Gukkesgaissa eller Langfjelltind. Paa syd- og vestsiden er fjellet mere tilbaketrukket og landet skraaner svakere ned mot fjorden, bølgeformigt og fruktbart. Fjordens bredder er temmelig tett bebygde, især den vestre, hvor kirken ligger paa en odde ved innseilingen til fjordens indre del.

     Der var i 1891 1 slaamaskine.

     Kreaturhold i 1891: Hester 173, storfe, 2371, faar 3459, gjeter 845, svin 10, rensdyr 157, høns 175, ænder 6.

     Av en skylfsætningsforretning av 23. august 1723 sees, at der dengang var furuskog saa langt ute i fjorden som paa Middagsnes. At Balsfjorden betragtedes som bygdealmenning, sees av denne forretning, i hvilket der staar anført: "Her i denne Fjordbotn findes fornødent Bygningstømmer, som Almuen til deris Huses Reparation betjener sig af, og er ellers ingen Skouv af Betydning, hvilken skouv er Bøydealmenning".

     Før aar 1700 har der neppe vært nogen bebyggning i Balsfjorden.

     Da gaarden Laksvand ble skyldsatt den 16. juni 1738 oplyste den daværende beboer, at bruket først var ryddet av en finn ved navn Nor-Ola, der efter nogen tids forløp flyttet derfra og bosatte sig længer inn i fjorden.

     Den første mann, som ryddet paa Markenes, var en finn, der nedsatte sig der aar 1732 uten nogen tillatelse, da plassen laa øde og uryddet. Senere nedsatte der sig en kvænfamilie.

     Den første mann som nedatte sig paa Svartnes, var ogsaa en finn. Nogen tid senere nedsatte der sig en "overløbere fra Sverige".

     Middagsnes er ogsaa ryddet av en finn; det er en av de aller ældste rydningsplasser i Balsfjord. Den ble skyldsatt 23. aug 1723.

     Sletten, der oprindelig kalltes Sletness, er først ryddet av en nordmann ca. 1715.

----------