er først ryddet av nordmennene Lars Olsen og Anders Andersen, som nedsatte sig der aar 1731, den første ifølge tillatelse av fogd Andreas Tønder, den annen, der var fra Salten, iflge tillatelse av h. Michel Hvid. Skyldsætningsforretningen holtes 24de august 1741. Grenseskjellet blev satt fra Ingerberget (Jægerberget) til Holmenelven. Jorden blev befunnen aa være skrind og myret - ansaaes dog med tiden aa kunne forbedres til gressvekst, men ingen kornsæd. Med tilhjelp av skav og muldfor kunne der fødes 5 kjør. Der var tilstrekkelig birkeskog, men intet fiskeri uten "en kokfisk undertiden". Disse to første rydningsmennpaa Tennes har antakelig begge bodd paa det saakalte "Gammelgaard", den nuværende kirkesangergaard, og de synes aa ha brukt jorden i fellesskap, eftersom der i skyldsætningsforretningen av 1741 kun nevnes 1 bruk.

     Om denne Anders Andersen fortelles, at han var "døl fra sørlandet", og at han var reist nordover for aa bosette sig i Finmarken. En prest paa Tromsø fortalte ham imidlertid, at innenfor byen laa en stor ubebodd fjord, og tilraadet ham aa prøve ditinn. Han drog inn til Balsfjorden og bosatte sig først paa "Gammelgaard", men flyttet senere til yttre Tennes.

     Lars Olsen har formentlig ikke efterlatt sig noen sønner; iallfall er ingen søn av ham blitt bruker paa Tennes efter ham. Derimot synes Anders Andersen at ha hatt flere sønner, der er blitt brukere efter faren. Vi finner nemlig en menneskealder senere ikke mindre enn 4 brukere paa Tennes, som bærer navnet Andersen, nemlig: Morten Andersen, Nils Andersen, Anders Andersen, og Ole Andersen, desuten en rydningsmann Lars Andersen. Disse 5 var dog ikke alle brødre. Samtidig finner vi en 5te bruker, Hans Nilsen. Jeg skal i det følgende forsøke aa eftervise disse 5 bruks historie til nutiden.

     1. Morten Andersen, hvis bruk skattet av 6 merker, bodde paa yttre Tennes. Han var søn av rydningsmannen Anders Andersen. Hans hustru het Ane Katrine og var datter av Adrian Hemmingsen Thomasjord. Han døde ca. 1785. Hans enke blev sittende med bruket og giftet sig paany med Lars Johannesen (søn av Johannes Josefsen Bomstad), der overtok bruket. Han var halvveis krøpling, døde 1809, eller utgaar ialfall som bruker det aar. Saa kom Hans Henrik Pedersen fra Kalsletten i Tromsøsundet, gift med Eilias Nilsen Storstennes's datter, Kirsten. Han staar som bruker fra 1810-1851; men han avgav i 1846 sitt halve bruk til sønnen Hans Henrik Hansen. Den annen halvdel fikk fra 1852 av hans annen søn Søren Martin Hansen. Hans Henrik Hansen var gift med Hans Peder Hansen Grønaas's datter, Margrethe, opsa 1863 sin bygsel og reiste til Amerika, hvorefter bruket, som, da Balsfjorden blev eget prestegjell, var innkjøpt til prestegaard, tilfalt sognepresten.

     Søren Martin Hansen, der var gift med Kristen Andersen Nordkjosbottens datter, Margrethe, døde 1882. Hans enke blev sittende med bruket til 1897, da hun opsa bygselen. Samme aar døde hun som sinnsyk paa Rotvold asyl. Bruket som var innkjøpt til prestegaard, tilfalt sognepresten.

     2. Nils Andersen, hvis bruk ogsaa skattet av 6 merker, bodde paa "Graaberget". Han var søn av rydningsmannen Anders Andersen. Hvem hans hustru var, har jeg ikke kunnet faa oplyst. Han satt som bruker til og med 1801. Efter ham kom Charneles Eriksen med 4½ mark 1802 - 1837. 1½ mark av bruket fikk Adrian Hemmingsen (se nedenfor). Denne Charneles Eriksen skal ha vært fra Sørkjosen og har da antakelig vært bror til en Hans Eriksen, som var bruker der i slutningen av forrige aarhundrede. Hans hustru het Marie, almindelig kjent under navnet "Charneles.Marie".

     Efter Charneles Eriksen kom Peder Andreas Johannesen, der var søn av Johannes Eliasen Aspenes i Malangen og gift med Charneles Eriksens datter Karen Marie. Han satt paa bygselen til sin død 1888, idet dog i hans sisste leveaar hans søn Johan Karl Pedersen, senere dennes enke og hennes 2den mann Henrik Nilsen (søn av Nils Henriksen Skjæret), var de virkelige brukere. Bruket var, da Balsfjorden blev eget prestegjell, blitt innkjøpt til prestegaard, og ved Peder Andreas Johannesens død tilfallt det sognepresten.

     3. Anders Andersen, hvis bruk ogsaa skattet av 6 merker, bodde paa "Gammelgaard". Han var ogsaa søn av rydningsmannen Anders Andersen og gift med Ane, der var datter av en av de sterke Markenes-kvæner. Han avgav i 1796 det halve bruk (3 merker) til Adrian Hemmingsen, der var søn av Hemming Haagensen Thomasjord og gift med hans datter Ane, almindelig kalt "Adrian-Ane". Senere (uvist naar) overtokes det annet bruk av sønnen Anders Andersen, der var 2 gange gift, først med Marie (fra Tromsøkanten) og 2den gang med Elen Lavine*). Fra denne Anders Andersen og hans 2 hustruer nedstammer en talrik slegt i Balsfjorden.

     I sitt første ekteskap hadde han følgende børn:

     1. Martha, gift med Mattis Mattisen Langvaselv.

     2. Ane Marie, gift med Mattis Jørgensen Vesterbotn.

     3. Johannes Andersen, der bodde paa Kviteberg og er farfar til "Fram"-mannen Peder Henriksen.

     4. Anders Andersen, der bodde i Baasbergvik ved Sagelvvandet.

     5. Jakob Andersen, der bodde paa Musnes.

     I sitt annet ekteskap hadde Anders Andersen følgende børn:

     6. Andreas Andersen, der bodde paa Thomasjord og er død for faa aar siden.

     7. Hans Andersen, der fremdeles lever som gaardbruker paa Svartnes (se under Svartnes).

     8. Elias Andersen, der efter farens død blev bruker paa Gammelgaard, men senere utvandret til Amerika, hvor han er død (se nedenfor).

     9. Morten Andersen, der fremdeles lever som jordbruker paa Malangseidet.

     10. Tollef Andersen, der fremdeles lever som jordbruker paa Haakstad.

     11. Cesilie, goft med Lars Hansen Skjævelnes.

     12. Margrethe, gift med Ole Willumsen Malangseidet.

     13. Lavine, gift med Kristian Hansen Myre.

     14. Anna, gift med Morten Sørensen Marislet (Tromsøsundet).

     Anders Andersen døde 1843. Hans enke (Elen Lavine) blev sittende med bruket til 1848, da hun opsa det til fordel for sin søn Elisas. Dog forbeholt hun sig retten til aa bruke jorden, saalenge hun vilde, og senere erholde kaar efter nermere bestemmelse.

     Elias Andersen, der var gift med Beate Lavine Hemmingsdtr. (fra Svartned) overtok altsaa bruket paa Gammelgaard efter sin mor og bodde der, inntil han i 1862 opsa sin bygsel og det følgende aar med hele sin familje utvandret til Amerika, hvor baade han og hustruen døde efter noen aars opholl. De hadde flere børn.

     Bruket blev nu av Balsfjordens kommune kjøpt til kirkesangerjord. Den nuværende kirkesanger, Jon Rasmus Nilsen, tilflyttet gaarden i mai 1863. Da kommunestyret imidlertid fant, at den hele jord var for stor til kirkesangerjord, blev kun den ene halve del utlagt som saadan. Den annen halve del blev først i to aar forpaktet og senere kjøpt av kirkesanger J. R. Nilsen, der fremdeles eier den. Han er gift med Martha Karlsen, datter av Karl Nikolaisen Tennes.

     Adrian Hemmingsen, der, som før nevnt, i 1796 fikk den halve del (3 merker) av Gammelgaard, og som ogsaa før nevnt, i 1802 1½ mark av Graaberget, døde 1832. Hans enke "Adrian-Ane", sat med det samlede bruk (4½ mark) til sin søn Adrian Adriansen, almindelig kaldt "Stor-Adrian". Den annen halve del beholdt hun til 1847, da hun opsa den til fordel for sønnen, Søren Adriansen, mot kaar.     

     Adrian Adriansen var gift med Karen Hansdtr. (datter av Hans Peder Sørensen Stornes). Han døde 1881 og hans enke har siden sittet paa bygselen mens hennes 2 sønner, Hans Adriansen og Hemming Adriansen, har vært de egentlige brukere.

     Søren Adriansen var gift med Marie Andreasdtr. (datter av Andreas Larsen indre Tennes). Han døde 1896 og hans enke sitter paa bygselen, mens hennes datter, Helmine Sørensen, og dennes søn, Meyer Jensen, er de egentlige brukere.

     4. Ole Andersen, hvis bruk skattet av 12 merker, bodde paa "Langnesøren". Da han nedsatte sig der, var der skog like ned til fjeren, saa han maate hugge sig frem for aa faa hustomt. Hans huse stod rett op for nuværende handelsmann Corneliussen. Han var kvæn og altsaa ikke sønn av den første rydningsmann paa Tennes, gamle Anders Andersen. Hans hustru var Else og ver fra Hitteren. Hun var en almindelig benyttet fødselshjælperske. Fra disse to nedstammer en stor og vidt forgrenet slegt i Balsfjorden og Malangen.

     Ole Andersen satt med det samlede bruk til og med 1792, da han avgav det halve, eller 6 merker, til sin søn Anders Olsen, som bygget paa "Bakke", der hvor nu lensmann Wennberg bor. Den annen halvdel beholdt hun selv til og med 1796, da den bygsledes av hans annen søn Lars Olsen. Anders Olsen hadde 2 sønner, Mattis og Anders. Begge foreldrene døde tidlig, og sønnerne blev opfostret hos andre. Anders blev saaledes opfostret i Nordkjosen. Han er den for noen aar siden avdøde "Kutar-Anders". Mattis blev gift paa Tromsø, flyttet til Skjervø og døde der. Hans søn er den for et par aar siden avdøde "Slave-Andreas".

     Ved Anders Olsens død 1805 blev det halve av dette bruk bygslet av broren Lars, den annen halvdel av Andreas Larsen paa indre Tennes, hvorom senere.

     Lars Olsen, hvis bruk fra 1805 av altsaa utgjorde 9 merker, var gift med Berit Eriksdtr. fra Malangen. Han beholdt dette bruk udelt til 1827, da han avgav 3 merker til sønnen Ole Larsen. I 1840 avgav han atter 3 merker til kvæn Ole Johannesen, og 1844 de sisste 3 merker til sin søn Peter Larsen mot kaar: For til en ko og 3 smaafæ, 4 vaag mel, land til ½ tønne poteter samt varmt hus og pleie.

     Ole Larsen var gift med Mattis Andersen Markenes's datter Margrethe. Hun døde 1885, han 1893 efterat ha vært kaarmann siden 1880. Hans bruk er nu delt mellem sønnen Ole Olsen og svigersønnen Ole Hansen, der begge har kjøpt sin jord. Ole Olsen har atter solgt et litet stykke av sitt bruk til handelsmann C. J. Corneliussen.

     Ole Johannesen var først gift med Hanna Elisabet Nilsdtr. (datter av Nils Hansen Svartnes), 2den gang med Henrikke Nilsdtr. Han opsa bruket 1882 til lensmann Wennberg, der kjøpte eiendommen, idet dog Ole Johannesen for sig, hustru og børn fikk beholde en del, der ved skyldsætningsforretning er tillagt en skyld av 18 skilling, ny 52 øre, med navn "Nysted". Ole Johannesen døde 1892. Hans enke sitter ennu som brukerske av denne del.

     Peter Larsen var gift med Ane Marie Hemmingsdtr., med hvem han hadde mange børn. Han var i mange aar dampskibsekspeditør og er nylig død i en høi alder. Hans hustru døde noen aar før ham. Bruket er nu delt mellem 2 av hans sønner, Hans Peder Petersen og Andreas Petersen. Desuten er 4 andre av hans sønner gaardbrukere i Balsfjord, nemlig: Morten Petersen Resanes, Søren Petersen Storbugt, Hemming Petersen Ørnes og Lars Petersen Seljelv.

     5. Hans Nilsen, hvis bruk skattet av 6 merker, bodde paa indre Tennes. Han var bror til Elias Nilsen Storstennes, og hans hustru het Kirsten. Han beholdt sitt bruk udelt til og med 1801, da han avgav det halve, eller 3 merker til sønnen Nils Hansen. Den annen halvpart beholdt han selv til sin død 1810. Hans enke blev sittende med bruket til 1814, da det overtokes av sønnen Kristen Hansen.

     Hans Nilsen hadde ennu en tredje søn, Hans Peder, der bodde paa Grønaas, samt 3 døtre: Solvi, der var gift med Nils Eliasen Storstennes, Ane Marie, der bygslede halvparten av sin fars gaard og blev gift med Andreas Larsen (søn av Lars Andersen Skjæret), og Kristiane, der var gift med Henrik Larsen Skjæret.

     Ovennevnte Nils Hansen, som 1801 bygslede det halve av farens bruk, døde allerede det følgende aar, og da var det, at søsteren Ane Marie overtok denne del. Hennes mann, Andreas Larsen bygslede ogsaa (som tidligere nevnt) ved Anders Olsen Langnesørens død i 1805 halvparten (eller 3 merker) av dennes bruk. Han satt altsaa fra 1805 av med 2 bruk, der tilsammen skattet 6 merker. Det ene av disse (det paa Langnesøren) opgav han i 1829 til sin søn Morten Andreasen, det annet (det paa indre Tennes) beholt han til 1847, da det overtokes av sønnen Andreas Andreasen.

     Morten Andreasen var først gift med Marie Andersdtr. (datter av Anders Mattisen Veiskiftet), 2den gang med ANna Hansdtr. (datter av Hans Peder Jørgensen Holmenes). Han døde 1859 og hans enke ("Gammel-Anna", som hun almindelig kaltes) blev sittende med bruket til sin død 1894. idet hun dog i 1873 opsa ¼ av bruket, der kjøptes av lensmann KoldstadI. De andre ¾ brukes nu av hennes søn Martin Mortensen, der har kjøpt eiendommen. Dette bruk kalles "Bakken".

     Lensmand Koldstads bruk ("Bakke") solgtes ved tvangsauksjon den 4de december 1879 til dets nuværende eier, Lensmann S. G. S. Wennberg.

     Andreas Andreasen paa indre Tennes (se ovenfor) var gift med Ane Susanne Jørgensdtr. (datter av Jørgen Andersen Holmenes). Han satt som bruker til 1872. Efter ham kom hans søn, den nuværende eier Nils Martin Andreasen, der var gift med Mille Iversdtr. (datter av Iver Iversen Skjæret). Han solgte i 1881 til Balsfjords kommune en del av bruket (den nuværende doktorgaard).

     Før 1872 hadde Morten Andreasen og Andreas Andreasen i fellesskap et stykke innenfor nuværende Johannes Eilertsens bruk. Dette stykke blev da fraskilt begge bruk og solgt til Jørgen Andreasen og Hans A. Mortensen.

     Jørgen Andreasen var gifr med Kirsten Johanna Hansdtr, fra Bredvik i Tromsøsundet. Hans huse blev den 27de januar 1888 bortrevne av et sneskred. Om denne begivenhet skrev jeg i sin tid en opsats i "Tromsøposten", som jeg tillater mig aa inta i disse mine bidrag til Balsfjordens historie, da den kanskje ennu vil læses med interesse av en og annen Balsfjording.

--------------