Den første mann paa Skrean var saavidt vites Henrik Pedersen, som bodde der fra før 1787 til 1810, og senere hans enke til 1824. Derefter kom Lars Henriksen og Johan Henriksen (antakelig den foregaaendes sønner) til 1840 og sistnevntes enke til 1852. Naar deling og skyldsettning av disse bruk foregikk, kan ikke eftervises; men en deling har rimeligvis funnet sted omkring 1835, idet en Anders Larsen da er opført som bruker og i 1841 ogsaa en Jon Larsen. Begge disse stod enda i 1858 som brukere. I 1853 staar ogsaa opført som boende der en Jon Andreas Johannesen. Andreas Larsen, hvis bror var den i sin tid velkjennte "TullPer Larsa", var far til Peder Andresen, som satt som bruker paa ytre Skrean til sin død (omkring 1875 ?).

     Hestnes søndre er først ryddet av en finn ved navn Povel Andersen. Han nedsatte sig der aar 1735 ifølge tillatelse av enken Beret Eriksdtr. Sletten, eftersom hun "i sin enfoldighet" mente, at plassen maate ligge under hennes bruk. Povel Andersen ryddet der i 3 aar. Men i 1738 hadde opsitteren paa Balsnes, Jon Kristoffersen, urettelig foregitt for proprietærens forvalter, at plassen tilhørte Balsnesjorden, hvorfor Povel Andersen blev bortvist derfr og bruken av jorden overdratt til Jon Kristoffersen. Disse oplysninger blev fremførte av Povel Andersen ved skyldsætningsforretningen, som avholdtes 26de august 1741, hvortil ovennevnte Jon Kristoffersen, som var tilstede, intet hadde aa indvende. Povel Andersen begjærte ydmygelig, at han atter maate forhjelpes til plassen, saa at hans 3-aarige rydningsarbeide ikke maate være forgjeves. Skyldsætningsforretningen ansaa det for utvilsomt, at denne hans begjæring vilde bli innvilget, naar nu forvalteren fikk rett oplysning om forholdet. Der eraktedes derhos, at plassen herefter skulde være en særskilt jord, hvis grenseskjel blev satt fra Middagselven (nu kalt Skjelelven) til Storelven. Den var ennu kun litet ryddet, men hadde noen utslaatte, saa der kunne fødes 3 kjør. Plassen hadde tilstrekkelig birkeskog.

     Om denne Povel Andersen fortelles, at han myrdet sin sønnekone ved aa slaa henne i nakken med en bismer; men der blev intet gjort med saken.

     I fjorden utenfor Hestnes er en fiskegrunn, som kalles "Paalsgrunnen". Den har vistnok sitt navn etter denne første beboer paa Hestnes.

     Ved Povel Andersens død er jorden vistnok blit delt i 2 like dele mellem hans 2 sønner; ti i slutningen av det 18de aarhundrede ses der aa ha vært 2 brukere pa Hestnes, Henrik Povelsen og Anders Povelsen. Begge bruk skattet av 9 merker hver.

     Henrik Povelsen satt som bruker til 1795 og derefter hans enke til 1799. Saa kom Lars Pedersen, der hadde bruket (9 merker) til 1837, de det deltes i 2 like dele og den ene del overtokes av Nils Larsen til 1841 og derefter Johan Tommesen som stod som bruker 1858.

     Den annen del av Henrik Povelsen bruk overtokes ved delingen i 1837 av Henrik Henriksen som stod som bruker 1858.

     Anders Povelsen satt som bruker til 1792. Derefter kom Jon Larsen fra 1793 - 1798, da Nils Nilsen overtok og beholdt det udelt (9 merker) til 1841, da han opsa det halve (4½ mk.) til Anders Olsen, som stod som bruker 1858. Nils Nilsen satt med den annen part til 1846. Da kom Johan Andersen som 1858 stod som bruker.

     Kvitnes er oprinnelig ryddet av Lars Jonsen og Anders Andersen, der først betraktedes som husmenn under Hestnes. Bruket blev skyldsat 1798 for 6 mark og deltes mellem Lars Jonsen og Anders Andersens enke (hver 3 mark).

     Lars Jonsen besatt bruket til 1810, derefter Daniel Larsen til 1821, saa Nils Henriksen til 1834 og dernæst Lars Henriksen, som stod som bruker 1858.

     Anders Andersens enke var bruker til 1805, saa kom Henrik Larsen som satt med bruket til 1834, da Peter Henriksen overtok det. Han stod som bruker 1858.

     Rosmaalberget er ryddet av Jon Pedersen, der staar opført som husmann fra 1793 - 1832. Fra 1833 var plassen skyldsatt og bruktes fremdeles av Jon Pedersen til 1840. Derefter kom Nils Jonsen fra 1841.

     Paa Ytre Middagsbugt (Potrasbugt) bodde fra før 1787 og til 1832 Peder Pedersen. Bruket var skyldsatt for 6 merker. Fra 1833 deltes det i 2 like deler, hvorav Peder Pedersen (rimeligvis søn av den første bruker) besatt sin halvdel til 1840. Derefter kom Lars Pedersen til 1856 og efterfulgtes av Henrik Andersen fra 1857. Paa den annen halvdel var Jon Jonsen bruker fra delingen i 1833 og til 1849, hvorefter hans enke satt med bruket til 1855. Fra 1856 overtokes det av Peder Pedersen.

     De her anførte oplysninger om gaarden Hamran, Middagsbugt, Skrean samt Kvitnes og Rosmaalberget er nedskrevet av undertegnede efter fra Magelssen mottakne løse notater. For endel gaarder kan efter Magelssens notater kun anføres tiden da de blev skyldsatte uten at rekkefølgen av beboere kan oplyses med noen nøiaktighet. Dette er saaledes tilfellet med Furumo, Vesterbotn, Olsborg og Strupen, som samtlige blev skyldsatt i 1833. Det er da sannsynlig at den oprinnelige bebyggelse paa disse steder har funnet sted kun noen aar tidligere. Paa Østgaard var Kristian Hansen rimeligvis den første beboer. Han var der i 1816.

     I 1823 var Maasbergvik og likesaa Storbugt bebodd. Vesterelv blev i 1835 tatt ibruk av Lars Larsen, som hadde gaarden udelt til 1854, da Hans Berteussen overtok 1/3 av den. Der mangler oplysninger om Sørkjos, naar unntakes det som under Markenes er anført om Tjoselven.               P. A. L.