I den litt ældre tid gikk det ikke saa glatt som nu for noen aa slaa sig ned som handelsmann. Fogden var den som skulde utstede handelsbrev, og før saadant utferdigedes blei kommunestyret adspurt om saken. Spørsmaalet om handel i Balsfjord bragtes for første gang paa bane i 1857, idet fogden hadde begjert kommunestyrets erklering angaaende oprettelse av ett handelssted ved bunden av Balsfjorden. Kommunestyrets enstemmige erklering lød: "Det anses tjenlig at en Handelsmand boede ved Bunden af Balsfjorden, da mange boer til Lands og saaledes have Besværlighed ved at bringe sine Varer til Byen".

     I 1860 etablerte den første handelsmann sig paa Storstennes, nemlig Isak Lathi. Det var til en begynnelse nokk ikke svære greiene til handel. Hans butikk bestod av en veldig stor kiste hvori varene hentedes fra byen og solgtes ut fra. Stedet for denne handel var det samme som der Hanssens forretning nu drives.

     Lathi betalte for sin handelsrettighet 10 spd. Disse voldte formannskapet endel hodebrudd, idet det var i raadvildhet om hvilken anvendelse der skulde gjøres av disse penger. Ordføreren bemyndigedes da til midlertidig aa innsette dem i Tromsø sparebank. En tid senere besluttedes at pengene skulde anvendes til fordel for skolevesenet. Det later dog til at denne innkomst gjennem handelsskatt ikke har virket fristende paa formannskapet. I allfall har dette ikke lagt for dagen noe svermeri for handelsmenn. Da der saaledes i 1861 forelaa forespørsel i anledning av andragende fra Hans Lokkert Nilsen om handelsvevilling, uttalte formannskapets flertal sig mot innvilgelse for tiden. Det synes som formannskapet konsekvent har holdt paa dette sitt standpunkt idet det i 1862 fraraadet innvilgelse av ansøkning fra Lorents Kristoffersen om handelsrettighet paa Nordby i Malangen.

     I 1864 begynte Andr. Jetmundsen sin handel, og Lathi forlot stedet og bygden*). Der var nokk dengang ikke mange tillokkelser for flere til aa nedsette sig som handlende. Paa Naustnes bodde i aarene 1864-1867 Hans Hansen (Se Magelsen) som hadde erhvervet handelsrettighet. Han opsa denne sin rett i 1866 og blei av kommunestyret fritatt for handelsskatt for det aar. Noen aar derefter, nemlig i 1871 var antallet av handlende vokset til ikke mindre enn 5, hvorav 4 paa eller i nærheten av Storstennes, nemlig foruten Jetmundsen ogsaa Susamel samt Gulbrand paa Sagelv og Anders Johannesen Hammerbakken - og i Nordkjosen gamle Peder Pedersen (Bjørne-Per). Efter hvad der fortælles var dog visstnok den sistnevntes handel av temmelig smaa dimensjoner. I 1872 kom der 2 nye handelsmenn til, nemlig Hans Lokkert Nilsen paa Moen og Nikolai Johannesen paa Bomstad. Den siste drev handelen med handelsbrev utstedt til broren Johan Adrian Johannesen.

     At handelsvirksomheten da ikke var saa serdeles upaaaktet eller lite av betydning kan bl. a. forstaaes derav, at kommunestyret i møte 2. oktober 1871 besluttet forbud mot salg av øl og vin uten formannskapets bevilgning. - Jetmundsen fikk i 1876 bevilling som gjestgiver.

     Mens Susamel i 1873 opsa sin handelsrettighet, kom der omtrent samtidig en ny til, nemlig Søren Hansen Lodbugt.

     I 1886 var antallet av handlende kun 4, nemlig paa Storstennes, Hammerbakken, Tennes og Stokse. Dette antal øktes i 1889 til 5, idet der da nedsatte sig en ny paa Storstennes. Paa dette sted var der i 1895 ikke mindre enn 3, mens der samtidig var en paa hvert av stederne Tennes, Nordkjos og Stokse. De samme var ogsaa 2 aar senere, mens antallet i 1899 var vokset til 7 og i 1900 ytterligere til 9. 1905 til 10 og i 1907 til iallt 11. Dette tal var i 1911 gaat ned til 10. Omkring den tid var der handel foruten paa Storsteinnes, Tennes og Nordkjos ogsaa paa Seljelv, ytre Tomasjord, Laksvatn, Malangseidet og Selnes. I 1920 var der iallt 9 handlende og i 1924 12 i tallet. For flere av disse er dog handelen av ikke vesentlig betydning og ikke vedkommendes hovedsaklige levevei - kun en bisyssel.

--------------------