De foreninger som i tidens løp har vært eller f. t. er i virksomhet er enten av kristelig, humanitær eller økonomisk art. De forskjellige tilløp som av og til har vært gjort til foreninger med politisk formaal har hatt meget liten levedyktighet og liten effektiv tilslutning*).

     Av foreninger med spesielt kristelig formaal nevner allerede sogneprest Bruun omkring 1866 at en missionsforening hadde bestaat i noen tid. Av lignende har der senere vært mange lokale smaa foreninger, vesentlig kvinneforeninger som ved møter og festlige sammenkomster samler midler saavel til hedningemissionen som til indremissionen og den indre sjømannsmission. Nærbeslegtet med disse er de kristelige ungdomsforeninger, hvorav der i de siste aartier har vært og fremdeles er flere tildels med meget god tilslutning.

     Den ældste forening av rent humanitær art var en forening mot dyrplageri, stiftet i 1865 ved sogneprest Bruuns initiativ. Dens virke tok serlig sikte paa motarbeidelse av sulteforingen. Foreningen lot ved bevilgning av kommunekassen trykke ett sirkulære som omdeltes og hvori serlig sulteforingens uforsvarlige vesen blei fremstillet. Efter Bruuns fraflyttelse ophørte foreningens eksistens.

     Blant humanitære foretakender staar Balsfjords sanitetsforening som det betydeligste. Denne forening blei stiftet 17. mai 1911 efter lensm. Hans Dahls og frues initiativ. Den staar tilsluttet Norske kvinners sanitetsforening og Nasjonalforeningen mot tuberkulosen. Foreningens formaal har vært aa skaffe penger til bygging av tuberkulosepleiehjem for Balsfjord. Ved avholdelse av basarer og fester med utlodning og ved salg av maiblomst og julemerker har der rundt om i bygden vært ydet bidrag. Den saaledes innsamlede kapital utgjorde ved begynnelsen av 1924 ca. kr. 17 000.00.

     Av foreninger med bestemte økonomiske formaal kan nevnes som den eldste Balsfjord landbruksforening, stiftet i 1892, efter opfordring av dr. Selmer, sogneprest Magelssen og Peter A. Larsen. Dens formaal var ved møter og foredrag og ved utbredelse av skrifter aa vække og støtte sansen for fremskritt og forbedringer i jordbruket og husdyravlen. Skjønt hverken tilslutningen til foreningen har vært stor og heller ikke dens virksomhet synderlig omfattende, maa det dog sies, at foreningen har gjort sitt til de gode fremskritt jordbruket og husdyravlen fremviser.

     Av sammenslutninger spesielt for fremme av feavlen har der til forskjellige tider vært stiftet okseholdsforeninger, til hvilke dog tilslutningen ikke har vist sig sterk og varig nokk for de fleste av disse foreningers trivsel og vedvarende bestaaen. Av sauavlsforeninger har flere i noen aar vært i god virksomhet.

     Til foreninger henhørende til landbruket kan videre nevnes smørforeningene og innkjøpslagene. Av smørforeningene var der i noen aar fra 1904 og utover 3-4 som omsatte for sine medlemmer ikke ubetydelige partier smør. Efterat i den saakallte "krisetid" (1915-18) smørhandelen som allt annet var unnergitt det offentliges inngripen og kontroll kom de fleste av disse foreninger ikke paany i virksomhet - for endel visstnok ogsaa paa grunn av voksende iherdig konkoranse fra de stedlige handelsmenns side. Av innkjøpslag er der f. t. (1924) 7. Disses virksomhet bestaar vesentlig i medlemmenes felles innkjøp av kunstgjødsel, saavarer og kraftfor samt tildels husholdningsvarer.

     Nærbeslektet med disse landøkonomiske foreninger var husdyrforsikringen "Skjold" som i noen aar var i virksomhet. Denne bestod i gjensidig forsikring blant medlemmene av disses hester og storfe mot skade og død (ikke brann). Foreningen stiftedes i 1910 og begynte uten noe grunnfond eller garanti. Uaktet premien sattes meget lavt og skjønt der i aarenes løp inntraff ikke faa tilfeller av erstatninger, oparbeidet dog foreningen sig efterhaanden noen beholdning som reserve. Tilslutningen var dog temmelig uregelmessig og spredd. De som eiet større buskaper holdt sig mest borte, og efterhaanden avtok foreningen mer og mer. Siden 1917 har foreningen ikke vært i virksomhet. Den har staaende i sparebanken en beholdning som ved begynnelsen av 1924 utgjorde ca. kr. 1 000.00.

     Blandt foreninger maa ogsaa nevnes baatforsikringen "Allianse", gjensidig forening for forsikring av fartøier. Dens virksomhet omfatter kun Balsfjord og tok sin begynnelse i 1910 efter initiativ av noen faa baateiere, hvoriblant serlig kan nevnes Nikolai Iversen, Skjæret og Lars Andersen, Skrean. Foreningen begynte uten noen grunnkapital og kun med kr. 2000.00 som garanti av kommunen. Tilslutningen til denne forsikring var meget god, saa kun ganske faa fiskerbaater og skøiter ikke var med. Det største antal som samtidig stod forsikret var 42 i 1913-14. De første aar inntraff der kun mindre skadetilfeller som foraarsaket utbetaling av erstatninger, og foreningens midler vokste efterhvert, saa disse i 1914 beløp sig til vel kr. 10 000.00. Men saa kom det ene store uheld efter det andre. Først brennte en stor, kostbar skøite unner lofotfiske i 1914 og dernæst - foruten andre mindre skader - atter en brann i 1915, hvorved unner hjemfart fra finmarksfisket en skøite fullstendig ødelaes. Dette ga foreningen ett knekk som truet med aa skulle ødelegge dens eksistens. Tilslutningen avtok, delvis paa grunn av det mistrøstige resultat man oplevet og dels fordi antallet fiskerbaater sterkt avtok formedelst bortsalg. Foreningens kasse var efter disse store skader nesten tømt og virksomheten var i 1921 helt innstillet, men optokes igjen i 1922. I 1920 forøket herredsstyret kommunens garanti med kr. 6000.00. Tilslutningen til foreningen har i det siste vært voksende.

-----------