blei efter prestegjeldets deling besluttet i 1859 aa skulle deles efter forholdstal 6 og 5 for henholdsvis Balsfjords og Tromsøsundets prestegjeld. Foruten bøkerne var en kontantbeholdning stor 73 sp. 30 sk. som stod i Tromsø sparebank og som deltes efter samme forhold. Efter at saaledes biblioteket blei felles kun for Balsfjord og Malangen, budsjettertes der hvert aar, foruten lønn til bibotekaren, ett beløp, sedvanlig 10 sp. til boksamlingen. I 1872 reistes spørsmaal om deling av denne, hvorved hvert herred fikk sitt bibliotek. I 1876 blei de gamle og slitne bøker bortsolgt ved auksjon, hvorefter nye blei innkjøpt. Kommunens bevilgning til biblioteket vedvarte i lang tid. Det saa dog ut som at søkningen til boksamlingen heller avtok enn vokste. For aa lette adgangen til bøkerne var i noen aar disse delt i 3 avdelinger, som var anbragt hver paa sin kant av bygden. Imidlertid gikk, iallfall tilsynelatende, folks boklige interesse tilbake. Kommunens bevilgning har siden 1904 vært ophørt.

     Det vil kanskje være vel dristig likefrem aa si, at denne paafallende likegjyldighet for ett kulturelt og almendannende øiemed som god lesing - som staar i saa rak en motsetting de til bortgagne fedres omhyggelighet for sin almueboksamling - at den skulde kjennetegne en tilsvarende tilbakegang i folkets interesse for oplysing og kulturdannelse. Men der ligger ingen ros i saa henseende i hvad her maa konstanteres som faktum, nemlig at biblioteket nu i mange aar har ført en usynlig tilværelse.

     Ett lyspunkt i dette noe mørke billed maa det kalles, at der ved skolene paa Tennes, Sandøyra, Svartnes og Stornes er faat istand barneboksamlinger.