Den første tid efterat folk begynte aa bosette sig inne i fjorden var tilveksten i antallet av boplasser ikke synderlig stort. Dette har jo ogsaa sin nærliggende forklaring deri, at det rimeligvis var ett forholdsvis mindre antal av innflyttere som tok op nye plasser og at det meste av utstykkingen foregikk ved deling innen familiene, som der til en begynnelse ikke var mange av.

     Matrikulen for 1838 viser at der dengang var 122 serskilt matrikulerte bruk. Dette antal var i 1847 steget til 168. I 1891 var tallet 267 og i 1907 414. Senere er utstykkingen foregaat i enda større mon, saaledes at der i 1922 fanntes ialt 645 serskilte bruksnumre. Av disse var der dog endel som ikke utgjorde gaardsbruk, men vesentlig kun byggetomter, saasom til skolehus o. l. Det egentlige antall selvstendige gaardsbruk kan for nevnte tidspunkt antakelig settes til omkring 600.

     En sterkt medvirkende aarsak til denne - i visse henseender ikke ubetenkelige - foruten den store befolkningstilvekst - utvilsomt den lette adgang der for ubemidlede har vært til aa erhverve sig jord og hus efterat i 1903 den av staten oprettede Arbeiderbruk og Boligbank traatte i virksomhet og senere avløstes av statens Smaabruk- og Boligbank. Av disse banker var der i utgangen av 1922 optatt ialt 153 brukslaan og 1 boliglaan. Kommunens samlede oprinnelige garantiansvar for disse laan utgjorde nær kr. 285 000.00*). Foruten denne sterke belaaning fra disse banker er ogsaa Hypotekbanken meget benyttet og for endel ogsaa sparebanken, saaledes at det ganske sikkert er kun et faatall av bygdens gaardsbruk som ikke er beheftet med pantelaan av en eller annen bank.

     Hypothekbankens laaneavdeling i Tromsø traadte i virksomhet i 1882. Før den tid var pantsettelse av gaarden ikke anvendt annerledes enn at naar proprietæren solgte til bygselmenn eller andre, forbeholdt selgeren sig alltid pant i gaarden til kjøpesummen var betalt.

     Av hosstaaende rubrikerte oversikt vil forøvrig best kunne ses utviklingen av den stedfundne utstykking av de forskjellige gaarder saavel hvad tidpunktet som bygdens forskjellige deler angaar.

     Som det lett vil kunne skjønnes har denne for mange gaarders vedkommende meget vidtdrevne utstykkning medført, at en hel del av brukene kun utgjør ganske smaa arealer. Ved den i 1917 foretatte jordbrukstelling var der 186 bruk, hvis innmark (aaker, kunsteng og naturlig eng) var under 10 dekar (maal), 222 mellem 20 og 50 dekar, 80 mellem 50 og 200 dekar og kun 2 bruk med over 200 dekar innmark.

----------------