Naar unntaes gaardene ytterst paa østre side - fra Stornes til og med Tømmernes*) var i den eldre tid hele bygden proprietærgods. Bønderne, saavel rydningsmenn som senere brukere besatt sine gaarder som leilendinger (bygselmenn). Selv eiet de alltid husene. Bygselen eller bruksretten gjaldt for bygselmannens og hans enkes levetid. Ved bygselbrevets oprettelse betaltes til proprietæren som "innfestningssum" fra 25 til 50 spd. efter eiendommens beskaffenhet og derefter i aarlig avgift (landskyld) 1 spd. eller noe mere. Alle skatter og avgifter paahvilte bygselmannen. Av skogen maatte kun hugges til brennsel paa gaarden, medmindre vedkommende fikk "tiendeseddel" hos proprietæren, saaledes at han kunde hugge og drive ut til salg ett bestemt antal favner ved mot en viss "tiende" av hver favn.

     Dette leilendingsvesen bestod for hver eneste gaard inntil i 1865, da de første salg av gaarder til brukerne fant sted, nemlig Bomstad til Lars A. Beck og Hansgaard til Nils Johannesen. I de derpaa følgende 20-30 aar gikk salget av gaardene raskt for sig. Kun ett faatal var efter den tid usolgte. Den allersiste solgtes i 1920; det var da avdøde Vilhelm Andersen Langstrands bruk. Den del av den saakallte "Storskogens almenning" som ikke allerede var solgt til bøndene solgtes i 1892 til staten.

     I sammenligning med de priser der i den senere tid har vært betalt for selv de minste jordlapper, var kjøpesummen for leilendingsbrukene oftest latterlig lave. Lars Beck betalte saaledes for Bomstad 130 spd. (kr. 520.00) og for Hansgaard var prisen 230 spd. For langstrand betaltes i 1920 kr. 1800.00**).

     Noen ord om proprietærgodsets tidligere forhold og dets eiere kan rimeligvis ha interesse.

     Hele Helgeland, Salten, Vesteraalen samt Senjen fogderi blev i sin tid av Kong Fredrik 3 pantsatt for 100 000.00 riksdaler til Joacim Irgens, hvis enke - Cornelia Bikker - den 1 oktober 1677 overdrog godset til sin svoger, baron Jacob de Pettersen for en sum av mere enn 80 000 gylden, som han tid efter annen hadde laant ut.

     Godset i Helgeland blev først ved Jørgen Sverdrup, derefter hans enke, siden 1712 - og godset i Tromsø ved stiftsskriver Michael Hviid tjl Mjønes til 1. august 1751 administrert med avgift og forpaktning. Javob de Pettersens arvinger i Holland solgte i 1751 godset til Johan Chr. Hviid i Trondhjem for 20 000 caroli gylden hollandsk courant. Hviid skulde overta godset fra 1. august 1751. Johan Hviid kjøpte utløsningsretten av staten for 1505 riksdaler og almenningene i Tromsø fogderi for 200 rdlr. i 1760.

     I 1764 solgte Johan Chr Hviid godset i Tromsø fogderi for 6000 rdlr. til Johan Hysing (skjøte datert Vevelstad 3/1 1764).

     I 1770 kjøpte kammerraad og foged i Salten Ahlert Hysing godset ved auksjon i broren Johans dødsbo for 6600 rdlr. (skjøte 29/7 1771).

     A. Hysing solgte 7/1 1772 godset for 7000 rdlr. dansk courant til sin svoger Andreas Røst - "udi omstendigheter kommen ved fatal handel til ans opreisning".

     A. Røst solgte ved kontrakt 11. juni 1777 den søndre halvdel av godset til regimentsfeltskjær Georg Wasmuth. Røsts arvinger solgte i 1781 ogsaa den nordre halvdel til Wasmuth, at tiltræde fra 1/1 1782.

     Ved kontrakt, datert Bensjorden 10. juni 1783, blev Wasmuth, H. A. Moursund og Johan Hysing (paa farens Ahlert Hysings vegne) enige om, at det hele gods skulde deles mellem dem i 3 deler. Kjøpesummen sattes til 8600 riksdaler og godset utgjorde 139 voger, 2 bismerpunn, 12 mark. H. A. Moursund fikk Hillesø og Tromsø sogne (46 voger, 1 bismerpunn, 12 mark for 2859 rdk. 4 mk. 14 skill.), Wasmuth Karlsø, Helgø og Lyngen (43 voger, 1 b.punn, 6 mark for 2670 rdl.) og kammerraad Hysing Skjærvø og Kaafjordn (49 voger, 2 b.punn, 18 mk. for 3070 rdl. Overenskomsten traatte ikraft fra 1784 og blev truffet for aa undgaa proces.

     Ved auksjon i H. A. Moursunds dødsbo 1804 kjøpte major og kjøpmann Christian Ameln i Bergen hans gods for 10 050 rdl. dansk courant, og han solgte det i 1805 til H. A. Moursunds søn Andreas Røst Moursund.

     Som det av det efterfølgende vil ses, var det nærmest ved giftermaal mellem familiene Moursund og Røst at jordegodset kom i Moursundenes eie, hvor det blev inntil alle eiendommen var avhændet.

     Angaaende den Moursundske families atteforhold skal her anføres: Stamfaren var Anders Nilsen Moursund eier av borgerleiet Moursund død 1700 - gift med Marith Andersdatter. Hans eldste søn var Anders Andersen Moursund, nordlandshandler død ca. 1738 g. m. Vivicke Nilsdatter Røst født 1677, død 1771. Disses eldste søn Anders Andersen Moursund, født 1703, død 1760 - g. m. Birgithe Hansdatter Røst. Deres tredie søn var Hans Andreas Moursund, proprietær paa Bentsjord, jægteskipper og sagbruker, født 1738, død 1802. Han var 3 gange gift: 1 med Maren Margrethe Reener født 1739 - 2 Elisabeth Wasmuth, født 1749, og 3 Judith Catrine Wahl, født 1751. Den fjerde i rekken av Hans Andreas Moursunds sønner var Andreas Røst Moursund, proprietær paa Bentsjord, født 1778, død 1850 - gift 2 gange: 1 m. Cathrine Marie Beichmann, født 1780, død 1809 - 2 Inger Godske Beichmann, født 1776, død ?. Eneste søn (av 2det ekteskap) var Hans Andreas Moursund, født 1818, død 1880 - g. m. Flemine Kjølner Mosling Wadel født 1816, død 1889. Av disses talrike barneflokk - 12 i tallet - var den tredje i rekken Andreas Røst Moursund sakfører og bankdirektør i Tromsø, født 1865, g. m. Theodora Giæver, født 1866, død 1917. Av disses barn skal her nevnes Kaare Moursund styrmann i Troms fylkes dampskibsselskap.

-----------------