Fauna

Tekst skrevet av ChatGPT

Fauna i Tromsøysund – lokale navn, jakt og bruk

1. Jakt- og fangstlandskapet

Dyrelivet i Tromsøysund har alltid vært tett knyttet til konkrete landskap – fjære, daldrag, skogteiger og fjellrygger – ofte med lokale navn som levde like sterkt som selve naturen.

I de skogkledde områdene og overgangen mot fjellet var det særlig hare, rødrev og rype som dominerte jaktbildet. Jakt ble ofte knyttet til bestemte “runder” eller områder som gikk igjen fra generasjon til generasjon, heller enn moderne jaktfelt.

I kystnære strøk og utmark mot fjorden var rev og småvilt faste innslag, særlig i randsonen mellom gårdsbruk og utmark. Rev ble både jaktet på og betraktet som en vedvarende utfordring i småbrukssamfunnet.

Lengre opp i terrenget – i myrdrag og åpne fjellpartier – holdt særlig lirype og fjellrype til. Disse områdene var ofte sesongbaserte jaktmarker, brukt intenst i korte perioder.

2. Fangst og bruk av fjorden

Fjorden og strandsonen ga en helt annen type fauna, der fisk og sjøpattedyr var en del av hverdagsøkonomien.

Torskefisket var grunnleggende, med sesongvise innsig som styrte aktivitet i hele området. Sei og hyse ble fanget nær land og i grunne partier. I enkelte perioder kom også sildestimer inn i fjordene, noe som kunne prege både fangst og bosetting midlertidig.

Blant sjøpattedyrene var sel en jevn tilstedeværende ressurs, særlig i ytre fjordstrøk og rundt holmer. Sel ble både jaktet og oppfattet som en direkte konkurrent til fisket.

3. Sjøfugl og holmer – et tett samspill

Holmer, skjær og bratte kystpartier var viktige hekkeområder for sjøfugl, og disse miljøene hadde stor betydning både økologisk og økonomisk.

Ærfugl var særlig viktig, og dunfangst knyttet til reir i skjærgården var en kjent ressurs. Måker, alke og lomvi dominerte fuglefjellene i perioder med stabile bestander. Krykkje kunne danne store kolonier på utilgjengelige bergvegger. Kråke og ravn fulgte bosettingene og fjæra, alltid til stede i randsonen mellom natur og menneske.

Mange av disse fuglebestandene har senere gått tilbake, men var tidligere en markant del av kystbildet.

4. Stedene der dyrelivet ble møtt

I eldre tid ble faunaen sjelden beskrevet abstrakt – den var knyttet til konkrete steder:

fjæreområder der torsk og sei ble tatt på line og garn
myrdrag der rype og hare ble jaktet<(li>
små viker og nes der sel kunne ligge
holmer der ærfugl hekket
skogkanter der rev og småvilt krysset stier og gårdsmark

> Slik ble naturen ikke et “område”, men et nett av brukte punkter – hver med sin funksjon i årsrytmen.

5. Langsomme endringer

Over tid har faunaen endret seg merkbart:

tidligere mer intens utnyttelse av sjøfugl og sel
tilbakegang i flere sjøfuglbestander
økning i elg og hjort i nyere tid
minkens etablering langs kyst og vassdrag
mer regulert jakt og vern av arter

Slik har Tromsøysund gått fra et landskap der fauna var direkte livsgrunnlag, til et landskap der den i større grad er observert, forvaltet og delvis tilbakeført.

Tromsøysund bygdebok - et dugnadsprosjekt på Internett

Besøkere online: ¦ Besøkere i dag: